Finnaly the easter has come and I'm home with my friends and family. I thought I should use the opportunity to write something more about Battle Griffin.
As you might have noticed, all pictures and words about this exercise have so far been quite positive, so I feel now that I have to enlight some other experiences too...
For natural reasons I cannot tell about and take pictures of everything that I do (especially of some of the radio-equipment), simply because I can get in bigtime trouble for revealing NATO-restricted stuff...
I'll take this in Norwegian, because it's easier :)
Eksempel på utfordringene som jeg som en sambands-soldat i telekompani har er det å komme frem til posisjonene som vi får ordrer om å kjøre til.
Dette er ofte gudsforlatte fjelltopper som det ikke nødvendigvis går en vei til, så vi må ofte "lage" veien.
Jeg sier "lage" fordi det for det meste går ut på å fyre den lille, men tunge beltevogna vår (ja, den er en god del mindre en stridsvognene du ser for deg) over skog og mark og håpe på at vi kommer oss opp, og det er ikke alltid like lett...
Ord som beltevinsjing, snømåking, bakkeklatring, vannforsering, kartlesing og mørkekjøring forteller mye om utfordringene våre (spesielt med tanke på at det ofte er i ukjent terreng).
Når vi så kommer frem venter utfordringene i kø. Nærforsvar, kamuflering og spesielt radioskuddene bruker vi mye tid på. Vi setter opp et nett som er ganske likt det telenor har, bortsett fra at vi er mobile og flytter hele tiden.
Dette er sannsynligvis ganske kjedelig lesning for de fleste allerede, så jeg tror at jeg stopper der for i dag.
Det er påske!!